Vinhuset Pieropan er en av undertegnedes favoritter i Soave, ikke bare har denne pioneer-produsenten blitt en en institusjon for kvalitetsvin i Soave, de produserer også vin fra blant annet spennende vulkansk jordsmonn.

Leonildo, byens lege (dagens allmennlege), startet familiebedriften på grunn av sin lidenskap for vin, og i følge familien: at han fant ut at han var redd blod… Noe som også skal være grunnen til at han ville lage hvitvin og ikke rødvin!
I 1901 kjøpte han “Calvarino”, den første tomten hvor alt begynte. Leonildos sønner, Gustavo og Fausto, fortsatte vinvirksomheten med engasjement og fremsynthet. På 30-tallet ble familien den første vinprodusenten som flasket en vin og skrev Soave på flasken, dette i tillegg til å være den første såkalte “kvalitetsprodusenten” som lagde lagringsdyktig vin.

I 1966 innførte Leonildo Pieropan, navnebror og nevø av grunnleggeren og eneste etterkommer av en stor familie, dyptgripende endringer i vingården etter å ha fullført sine studier i ønologi og vindyrking ved skolen i Conegliano (TV).
Han kjøpte nye vinmarker i de best egnede områdene i Soave Classico, innførte ny teknologi og sammenlignet produksjonen med andre vinprodusenter som han hadde oppdaget på sine reiser verden over. Sammen med sin kone Teresita delte han kjærligheten til jorden og verdien av tradisjonen som alltid må bevares.

Leonildos idé var enkel, men samtidig revolusjonerende: å forbedre de enkelte vinmarkene og gi vinene en identitet basert på forholdet mellom druesort, jordsmonn, klima og menneskelig arbeid, dette skulle skape grunnlaget for de kommende generasjonene.
Leonildo “Nino” Pieropan tok så over etter sin far i 1970 og var den første som laget en enkeltvinmarksvin, Calvarino, i 1971 og “Vigneto La Rocca” i 1978.
Disse to vinene er uttrykk for mangfoldet og allsidigheten til de to jordsmonnene i området: basalt av vulkansk opprinnelse i Calvarino og kalkstein av marin opprinnelse i Rocca.
Den sterke tilknytningen til området får Nino til å ta viktige valg også når det gjelder den agronomiske driften av vinmarkene. Han sluttet med kjemisk luking i 2002 og begynte å legge om hele produksjonen til økologisk drift i 2008.

I 2008 grunnla han i tillegg sammen med andre venner FIVI, den italienske føderasjonen av uavhengige vinbønder. Valpolicella-eventyret startet på begynnelsen av 2000-tallet med oppkjøpet av vingården Monte Garzon og Villa Cipolla, som nylig ble renovert og brukt som vinrelais (overnattingssted). I løpet av få år ble han den beste fortolkeren av Soave-produksjonen og et referansepunkt for det nasjonale og internasjonale markedet.
Visstnok var han så detaljefokusert at kollegaen innen vin, Franco Allegrini, mente at om han ikke hadde vært vinmaker så hadde han vært klokkemaker.

Den fjerde generasjonen, representert ved sønnene Andrea og Dario, som begge er utdannet innen landbruk og ønologi, viderefører familietradisjonen på vingårdene i nærheten av Soave med samme kjærlighet og lidenskap som sine forfedre, etter at faren døde i 2018. Andrea har uttalt at det til tider har vært hardt for brødrene å komme inn i vinhuset, da faren var så strikt og fokusert på detaljer, men at de sammen som vinmakere føler at de gjør den jobben faren hadde forventet av de.