Stags Leap er både navnet på et vinhus og en amerikansk AVA (appellasjon), nærmere bestemt ligger den i Napa Valley i California.
Vi begynner med appellasjonen:

AVA`en ligger, omtrent seks kilometer nord for byen Napa. Stags Leap District regnes som en dal i dalen, og ligger mellom Stags Leap Palisades på østsiden og Napa-elven på vestsiden. Appellasjonen ble til i 1989.
Stags Leap District dekker et område som er fem kilometer langt og en kilometer bredt, og over halvparten av de 2700 hektarene er beplantet med vinranker.

Jordsmonnet i regionen er en blanding av sandstein, skifer, grusholdig leire og vulkansk materiale. Området har en av de få alluviale viftene øst i Napa Valley og er den eneste appellasjonen i dalbunnen som ikke strekker seg over hele dalens bredde. Cabernet Sauvignon er den dominerende druen her, og vinene har en tendens til å være myke med fyldig frukt og modne tanniner, men en til tider skarp syre.

Les mer om den vulkanske appellasjonen her.

Opprinnelsen til navnet “Stags’ Leap” er ikke godt dokumentert. De fleste muntlige overleveringer tilskriver navnet en innfødt wappolegende om en hjort som hopper for å unnslippe jegere, eller som hopper i døden i stedet for å bli jaktet på. En annen versjon refererer til en hjort som unnslapp en hel generasjon jegere, som alltid hoppet og forsvant i siste øyeblikk.

Vinhuset Stags’ Leap Winery
Vingårdens 80ha store vinmark kom i produksjon i 1892 og ble grunnlagt av Horace Chase og hans kone Minnie Mizner Chase.
Les mer om vinhuset og andre historiske amerikanske vinhus her. 

The Leap kommer fra utvalgte Cabernet Sauvignon-blokker i Stags’ Leap Winery-eiendommens vingård som i gjennomsnitt er 30 år gamle. Dette enestående jordstykket som ligger inntil de østlige palisadene i Napa Valley, har tynt, steinete jordsmonn i de øvre delene, som går over i mer finkornet leirjord på bunnen. De varmereflekterende palisadene med sine ruvende fjellknauser sørger for jevn varme over eiendommen og bidrar til å balansere den kjølige brisen fra sør. Dette utpregede mikroklimaet er usedvanlig godt egnet til å dyrke Cabernet Sauvignon-druer av ypperste klasse.

Vinen er også et utvalg av fat, en blanding av de beste partiene og fatene i hver årgang. Hvert parti gjennomgår en lang (nesten månedslang) maserasjonsperiode som tilfører farge, tannin og komplekse smaker til Cabernet Sauvignon. I tillegg ble hvert parti lagret separat på franske eikefat (ca. 65 % nye) i ca. 19 måneder før vinmakerne håndplukket de mest uttrykksfulle av dem for å blande dem rett før tapping. Å holde hver blokk for seg gjør det mulig å følge hvert enkelt parti nøye gjennom lagringen, noe som maksimerer vinmarkenes dybde og potensial. (fat og lagringstid forandres hvert år)