Sammen med Sicilias Etna er dette ett av Italias aller mest kjente vulkanske områder, og her er det ikke bare en – men mange både aktive, sovende og utdødde vulkaner, både på land og til vanns! 
Vesuv er den mest kjente vulkanen her, men også den aktive vulkanen på øya Lipari, Campi Flegrei-området med sitt vulkanske felt, utdødde Roccamonfina og Monte Vulture som de deler med Basilicata gjør at Campania er en ekstremt vulkansk vinregion. 

Vesuv, eller på italiensk Monte Vesuvio, med sine 1281 meter over havet er en stratovulkan man kan se fra alle kanter av Napolibukten, rett øst for byen Napoli.  
Vulkanen består av to «topper» eller åpninger hvor den har hatt utbrudd, den ene som blir kalt Monte Somma og ligger på 1132 meter over havet er utdødd.  
Somma-fjellet ser ut til å ligge i en halvsirkel nord og nordøst for Vesuv, og Vesuvs dannelse begynte under Sommas kollaps av kalderaen. Vesuv vokste med enklere ord ut av Monte Somma for ca. 25.000 år siden. Somma er adskilt fra hovedkjeglen ved dalen Atrio di Cavallo, som er rundt 5 km lang.
Vesuv som nå er den aktive toppen har ganske regelmessige utbrudd, med ca. 500 års mellomrom. Vulkanen er den eneste vulkanen på det europeiske fastlandet som har hatt utbrudd i løpet av de siste hundre år og er lokalisert i den tettest befolkete vulkanregionen i verden. 
I og med at den siste aktiviteten var i 1906 og 1944 så ventes det at de rundt tre millionene innbyggerne som bor i nærheten er trygge en stund til. Den er likevel kåret til en av verdens farligste og overvåkes derfor hvert minutt i døgnet av internasjonale eksperter.
Det er derfor ironisk at det her, i dette tilsynelatende ugjestmilde området finnes overdådig fruktproduksjon av blant annet tomater, aprikoser og kirsebær, og ikke minst druer som lager viner som er så gode at de har appellasjonen Lacryma Christi: Kristus tårer.
Faktisk produseres rundt halvparten av alle aprikosprodukter i Italia her, fra syltetøy til brandy, det må man kunne kalle Italias frukthage!

Man kan ikke snakke om Vesuv uten å nevne Pompeii (for ikke å glemme den mindre kjente Herculaneum), den stakkars byen med 12.000 innbyggere og rundt 200 (!) vinbarer som ble utslettet av vulkanen i år 79. Vin var med andre ord viktig også for deres liv for nesten 2000 år siden. 
Denne høstdagen eksploderte Vesuv, og energien var 100.000 ganger som atombomben over Hiroshima og magma ble spydd ut med en fart på 1 400 km i timen
Likevel så har den tragiske sjebnen til denne byen gitt oss enorm kunnskap om hvordan livet var på denne tiden, 7 meter med aske gir god beskyttelse mot tidens tann.  
Her grodde alskens frukt og grønnsaker, kultiverte oliventrær og vinplanter, alt ved foten av Vesuv.  Plinius den eldre, som for øvrig døde under utbruddet i 79, beskrev området som et svært fruktbart sted med gode råvarer både på tallerken og i glass.  
Han lister opp hele 91 ulike druetyper de brukte, samt ulike måter å produsere vin og kultivere drueplantene på. «Vinen er bare så god som jorden druene har grodd i» skal Plinius ha sagt, noe som vitner om et fokus på terroir allerede da. 
Det var også han som beskrev den pyroklastiske*** røykskyen som på dag to spredte seg fra vulkanen og forkullet alt i sin vei og dekket de de to byene med et tykt lag. 
I byen har man funnet alt fra utstyr til vinproduksjon, prislister, oppbevaring til vin, barer og statuer av Bacchus, eller Dionysus om du vil – guden for vin, fertilitet og innhøsting. 
I 1999 ble det igjen innhøstet druer i Pompeii, et team fra Mastroberardino hadde nemlig fått i oppgave å replante de samme druene som hadde grodd her, med de samme teknikkene som de hadde brukt for 2000 år siden. Av de åtte druene de plantet var det kun to som gjorde det bra og kunne lage god vin av dagens standard: Piedirosso og Sciascinoso.

Pompeiis er et yndet turistmål, bilde: Unsplash

Den Campanianske vulkanbue omfatter flere aktive, sovende, eller utslukne vulkaner i regionen, som Vesuv og Epomeo, inkludert supervulkanen**** Campi Flegrei, som ligger i «ildfeltet», her finner man nesten hundre forskjellige små krater og sprekker som har hatt utbrudd, i tillegg til fem vulkanske innsjøer.  
Det er fortsatt geysirer som spruter varmt vann, mens det siste vulkanske utbruddet var i 1538. Området blir ansett som utrygt på grunn av den store seismiske aktiviteten, jorden kan flytte flere millimeter på seg i løpet av en dag, noe som er relativt mye når det kommer til jordskorpe. 
Så sent som sommeren 2023 advarte forskerne mot at supervulkanen kan få et utbrudd når som helst.
I romersk tid har det blitt beskrevet at fugler som fløy over dette feltet falt døde om, antageligvis på grunn av gasser, mens det i dag er plantet vinmarker på samme sted.
Øya Ischia ute i Napolibukten er en del av dette feltet, og har også vulkansk jordsmonn. Ischia ligger på en vulkansk horst, med Epomeofjellet som høyeste punkt med 788 meter over havet. Her var det siste utbruddet i 1302, selv om geologene mener at øya ikke står i fare for å ha utbrudd i fremtiden er det illevarslende å se den hvite røyken komme ut av sprekkene i fjellene.  
Roccamonfina, som ligger ca. 60 km nordvest for Napoli, er mest sannsynlig utdødd, og stratovulkanen har ikke vært aktiv på 50.000 år, det eneste man kan merke her er vulkansk jordsmonn og svak seismisk aktivitet.  
Denne vulkanen er kjent for sine Ciampate del Diavolo (napolitansk-kalabresisk: «djevelens fotavtrykk» eller «djevelens gangsti»), noen fossile fotspor som mest sannsynelig er avsatt av neandertalere. Sporene er de nest eldste fotavtrykk av homininer utenfor Afrika.

Det har vært produsert vin her siden romertiden, i likhet med de fleste regionene i Italia, men i motsetning til naboene i Puglia og på Sicilia (og mange andre vinregioner) satset aldri Campania noe særlig på bulkvin under industrialiseringen, og har heller ikke slitt med dette imaget i ettertid.  Det er fortsatt mange av de tusenvis av år gamle druene som brukes, som Falanghina, Fino og Greco på den hvite siden og Aglianico, Piedirosso og Sciascinoso på den røde. Dette i tillegg til et stort virvar av gamle druesorter man aldri har hørt om, det sies at de har over 100 lokale druer i Campania.

Det er som en skjønner mye å dekke av landområder her, de fem hovedområdene for vulkansk jordsmonn er som følger: Avellino, Benevento, Caserta, Napoli (inkl. Ischia) og Salerno. 

-Avellino er kjent for sine tre DOCG: Taurasi (DOC 1970, DOCG 1993), Greco di Tufo (DOC 1970, DOCG 2003) og Fiano di Avellino (DOC 1978, DOCG 2003), den førstnevnte rød mens de to andre er hvite. Helt i vest finner man Irpina DOC (2005). 
Taurasi, produsert på Aglianico, er den første røde søritalienske vinen til å bli tildelt G`en etter DOC og med god grunn.  
Dette er Campanias Barolo, et beist av en vin i barndommen og fantastisk med noen år på baken. Lillebroren Campo Taurasini DOC er en slags deklassifisert Taurasi som har fått mindre lagringstid, ikke ulikt forholdet mellom en Rosso og en Brunello i Montalcino. 
Man skal heller ikke kimse av de to hvite DOCG vinene, dette er strukturerte og mineralske viner med flott personlighet.  
Greco di Tufo har det til og med i navnet at druene liker seg i vulkansk jordsmonn, “tufo” betyr “tuff”, eller tuffstein, en porøs bergart som består av rester fra vulkanske utbrudd. 
Fiano di Avellino er kjent for å være en av italias beste hvitviner. 

-Benevento er en enorm vinproduserende appellasjon og produserer mye mer enn Avellino som ligger som nummer to på listen over volum produsert. 
Benevento IGT (1995) regnes som en av Italias mest suksessfulle IGT`er.  
Her dominerer den røde Aglianico-druen og den hvite Falanghina-druen produksjonen: til sammen utgjør disse to druesortene mer enn 75 prosent av Beneventos IGT-viner. 
Man finner Falanghina del Sannio DOC (DOC 2011) og Sannio DOC (1997) her.  
Rett vest for Benevento finner du Aglianico del Taburno DOCG (DOC 1986, DOCG 2011), dette er rødvin og rosé basert på Aglianico-druer dyrket rundt Taburno-fjellet. 
 
–I Caserta finner man appellasjon Casavecchia di Pontelatone DOC (2011) og Aversa DOC (1993), mens i den nordlige delen har man Falerno del Massico DOC (1989) og Galluccio DOC (1997). 
Falerno er produsert der de lagde den kjente gamle sterke hvitvinen Falernum i romertiden, en vin som kunne lagres i 100 år i lufttette beholdere. Den ble produsert i en søt, tørr og en lettere utgave, og man har funnet den på menyen på vinbarer i Pompeii hvor den kostet fire ganger så mye som den vanlige vinen.  
 
-Napoli sliter med at byen utvider seg og tidligere vinområder blir mer urbane, et ikke ukjent problem blant vinmarker nær storbyer.  

Her ligger appellasjonen Vesuvio DOC (1986), med underappellasjonen Lacryma Christi som har 1-1.5 høyere alkoholprosent enn Vesuvio DOC. Tidligere nevnte Campi Flegrei har også en egen appellasjon for vin (Campi Flegrei DOC, 1994), de har kommet en lang vei siden poetene kalte området «inngangen til helvete» for 2000 år siden.  
Også Lacryma Christi er oppkalt etter en bibelsk legende, da Lucifer ble kastet ut av himmelen tok han nemlig med seg en bit av himmelen, nemlig det som skulle bli Napoligulfen. Da jesus så dette gråt han, og der tårene landet grodde det frem fantastiske vinplanter. 

Øya Ischia er en del av Napoli, og en veldig interessant øy historie- og geografimessig. Ischia er også medlem av de flegreiske øyene (italiensk Isole Flegree), en øygruppe sør i Italia, som består av øyene Ischia, Procida, Vivara og Nisida.  
Øyene ligger i Tyrrenhavet nordvest for Napolibukta og vest for Napoli. De flegreiske øyene er igjen en del av Campanoøyene, som også inkluderer Capri.  
Her finner man druer man ikke finner noe annet sted i Italia, phylloxerafri vinplanter og masse vulkansk jordsmonn rundt Epomeofjellet. Både hvite og røde viner herfra ble noen av Italias første appellasjoner. Det er med andre ord grunn til at romerne kalte øya «Enaria», betydende vinland.  
Biancolella er et eksempel på Ischias unikhet, det er en drue som på fastlands-Italia mest blir brukt som blandingsdrue, men som på Ischia får skinne i solen helt alene.  
Ischia DOC (1966) er hvitvinsappellasjonen til øya og gjelder også for musserende vin. 

 –Salerno går fra den sørlige delen av Napoli og ned mot den sørlige delen av Campania. Her finner man Capri DOC (1977), Penisola Sorrentina DOC (1994), Costa d’Amalfi DOC (1995), Castel San Lorenzo DOC (1991) og Cilento DOC (1989).

Appellasjoner

–Ischia DOC (1966):
For hvitvin gjelder følgende druesammensetning:
Bianco: 45-70 % Forastera; 30-55 % Biancolella; maksimalt 15 % tillatte ikke-aromatiske hvite druer
Biancolella: Minimum 85 % Biancolella + tillatte ikke-aromatiske hvite druer
Forastera (Wh): Minimum 85 % Forastera + tillatte ikke-aromatiske hvite druer
Superiore (Bianco)
Minimum alkoholnivå: 10,5 % for Bianco og hvite druesorter; 11,5 % for Spumante og Superiore.
Lagring: For Bianco og Superiore, minimum 30 dager på flaske.

Les om alle produsenter i Campania her

*Stratovulkaner, også kalt sammensatt vulkan, er kjegleformede vulkaner som er blitt formet av seigtflytende lavastrømmer med høyt kiselsyreinnhold, tefra og pyroklastisk materiale. Disse vulkanene kan spy ut mange former for lava; basalt, andesitt, dacitt og ryolitt. Alle, bortsett fra basalt, fører som oftest til kraftige eksplosive utbrudd.
En stratovulkan består i mange tilfeller av flere separate åpninger, hvor enkelte kan skape små «kroner» eller kupler på vulkanens sider.

**Kaldera er en kjeleformet fordypning i jordskorpen, vanligvis flere km i tverrsnitt. Disse blir dannet i vulkanske strøk ved at taket eller «proppen» over de flytende massene i dypet synker inn. Dette skjer gjerne under voldsomme utbrudd. Nye vulkaner kan skyte opp i fordypningen, som etter hvert fylles av erosjonsprodukter og vulkanske bergarter. Navnet kommer fra spansk ‘kjele, gryte’. Ordet stammer fra Kanariøyene hvor de først ble beskrevet.

***Pyroklastisk, en pyroklastisk sky eller strøm er en sky av gass, røyk, magma og aske med en temperatur på 500–700 grader celsius, som forkuller alt på sin vei.

****Supervulkan er et upresist navn på vulkaner som har større og mer katastrofale utbrudd enn noen av dem man har direkte kjennskap til fra menneskenes historie, og følgene kan ha vært globale klimaendringer og massedød.