Eger ligger i det nordøstlige Ungarn og er et av de kjøligste vinområdene i landet. Rundt 5 618 hektar er beplantet med vinstokker og vinmarkene omkranser byen Eger.
Andre vindyrkingsområder på samme breddegrad som Eger (47,9°), for eksempel Chablis, har tidligere vært kjent for å lage hvitvin fordi det før var det for kaldt til at røde druer kan modnes. Dette har i midlertid klimaforandringene gjort noe med. I Eger beskytter Bükk-fjellene vinmarkene mot de kalde vindene, noe som skaper et varmere mikroklima (dette var selvfølgelig mer relevant før).
De fleste vinmarkene i Eger strekker seg over de sørvendte åsene i Bükk-fjellene og ligger på en berggrunn av myk vulkansk stein, kalt tuff. Unntaket er den 500 meter høye Nagy-Eged-høyden, der kalksteinsjordsmonnet gir viner med en ramsalt syrlighet.

Vinproduksjonen i Eger har røtter helt tilbake til 1000-tallet, til de første dagene av det ungarske kongedømmet da kong Stefan grunnla bispedømmet Eger. De fleste vingårdene tilhørte erkebiskopen og cistercienserklosteret. Etter den mongolske invasjonen som herjet landet på 1200-tallet, kom franske nybyggere til Eger og brakte med seg mer avanserte vinproduksjonsteknikker. På 1500-tallet var vin den viktigste inntektskilden for de fleste av Egers innbyggere.
I flere tiår klarte Eger å avverge angrepene fra det osmanske Tyrkia, men i 1596 ble også byen erobret. Vinproduksjonen tok seg ikke opp igjen før på 1700-tallet, da Eger eksporterte betydelige mengder vin til Polen. Fra 1884 ødela vinlusepidemien i hele Europa store deler av vinmarkene.
Gjenoppbyggingen av vinproduksjonen var nesten ferdig da neste tragedie rammet regionen og Europa: Byens jødiske befolkning ble drept i Holocaust i 1944, inkludert vinhandlerne.
Under kommunistperioden (1948-1989), og særlig fra 1959, plantet statseide vinkooperativer nye vinmarker på lavtliggende områder (og av lavere kvalitet) som kunne høstes med maskiner. Såkalt kvantitet over kvalitet.
Resultatet var middelmådige (til dårlige) viner i store mengder. Fra 1990 ble de statseide kooperativene privatisert, og den kapitalistiske æraen førte til en oppblomstring av familievingårder, og stadig flere av dem produserer utmerkede viner, både røde og hvite.

Eger har blitt en av Ungarns rødvinsbastioner og hjemsted for Bikavér (også kjent som Bull’s Blood), de  kan også skilte med en variert geologisk sammensetning som inkluderer rhyolitttuff. Historiske vingårder som er plantet på disse vulkanske bergartene, produserer noen av de største og mest flammende vinene i regionen.
Som i Tokaj egner denne tuffsteinen seg perfekt til utskjæring av kjellere.
Her finnes derfor 99 prosent av Egers kjellere, inkludert flere titalls kilometer lange nettverk av ganger og de berømte kjellerne under byens befestede slott.
Selv om Eger historisk sett har vært et hvitvinsland i likhet med sine vulkanske motstykker, har de røde druesortene fortrengt de hvite, og etter vinlusens herjinger fikk Egers berømte rødvinsblandinger et verdensomspennende rykte på begynnelsen av 1900-tallet.
På begynnelsen av 2000-tallet fikk den en hvit partner, Egri Csillag.

Les mer inngående her

Egri Csillag
For å gi et mer gjenkjennelig særpreg til Egers utallige hvitviner lanserte vinregionen i 2010 en offisiell hvitvinblanding kalt Egri Csillag. Opprinnelseskriteriene for betegnelsen krever at blandingen inneholder minst fire druesorter, hvorav minst femti prosent skal være lokale druer som Olaszrizling, Hárslevelű og Leányka.
Det finnes tre kategorier: klassisk, superior og grand superior.

Bikavér
Lenge var kadarka hoveddruen i blandingen til “Bull`s Blood”, men den mer motstandsdyktige kékfrankos (også kjent som blaufränkisch) har gradvis erstattet den fra 1960-tallet og utover.
I dag må Gerers Bikavér-viner inneholde minst fire druesorter. Kékfrankos er den viktigste, og utgjør mellom 30 og 65 prosent, mens resten vanligvis kommer fra en blanding av Bordeaux-druer som Cabernet Franc, Cabernet Sauvignon og Merlot.
Det finnes tre kategorier: klassisk, superior og grand superior. Hovedforskjellen er graden av utbyttekontroll og kravet til lagringstid på eikefat. For eksempel kan det ikke produseres mer enn 35 hl (3500 liter) vin fra en hektar vinmark for å kvalifisere til en Bull’s Blood grand superior, noe som tilsvarer ca. 4400 flasker. Vinen må også lagres minst tolv måneder på eikefat.

To ungarske vinregioner – Eger og Szekszárd – får lov til å bruke Bull’s Blood-etiketten fordi det er uenighet om hvilken av dem som gjør mest krav på navnet. Eger er generelt bedre kjent for sin Bull’s Blood enn Szekszárd.